Ulf Erik Knudsen

Leder av Drammen FrPs bystyregruppe

Regjeringen jobber for tiden med en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Slik jeg ser det er det en betydelig mulighet for at en slik plan bare vil øke skepsisen mot muslimer. Det ser nemlig ikke ut til at det politiske flertall har fått med grunnproblemet. Det er at islam i vesentlig grad er på kollisjonskurs med vestlige verdier. Selvfølgelig finnes det muslimer som er godt integrert og enige i disse verdiene, men de fremstår å være i sterkt mindretall.

Det finnes det enkelte nordmenn med rasistiske holdninger og kanskje hat mot muslimer, men dette er ikke det store flertall. Det er svært mange av oss etniske nordmenn som har en begrunnet skepsis til islam – og som er lei av å høre at det er våre holdninger det er noe galt med.

Istedenfor å lage handlingsplaner av den type regjeringen jobber med burde de i større grad etterlyse, og legge til rette for, en modernisering og religiøs reform av islam. På samme måte som kirke i den vestlige verden har gjennomgått.

Hvilke verdier er det så jeg etterlyser i en reform av islam? Universelle rettigheter i et moderne samfunn som menneskerettigheter, religionsfrihet, toleranse og fri vitenskap. I tillegg verdier som er sentrale i den moderne vestlige verden som likestilling, demokrati og ytringsfrihet. Dette er grunnleggende verdier i et moderen samfunn.

Det er også åpenbart at en del grupper av muslimer har brakt med seg er forkvaklet volds og æreskultur som ikke har noe plass i et sivilisert moderne samfunn. Denne må tøyles gjennom konkrete og strenge tiltak fra regjering, storting og politi. Dialog-politikken som så langt er praktisert på dette felt har ikke ført fram.

I et innlegg på min Facebook side 11. august kommer Ap-politiker Ole Henrik Krat Bjørkholt med noen gode forslag. Han forslår:

  1. Opprette imamutdannelse ved norske universiteter, der voldelige og ultrakonservative versjoner av Islam utelates fra undervisningen.
  2. Kun tillate at imamer utdannet i Norge preker i moskeer her til lands.
  3. Aldri gi visum til utenlandske imamer
  4. Forby donasjoner fra utlandet – for på den måten å stoppe innflytelse fra Tyrkia, Iran, Saudi-Arabia, Qatar m.fl.
  5. Gjøre moskeene helt avhengig av statlig finansiering ved å kvele private donasjoner ved diverse lovreguleringer. Dermed opprettholdes et effektivt sanksjonsregime ved uakseptabel atferd.

Punktene 1–4 er etter mitt syn positive innspill i debatten. Selv om jeg ikke tror Ap har mot til å ta dette opp i Stortinget. Punkt nummer 5 er jeg mer tilbakeholde med hensyn til, men intensjonen er god. Selv ville jeg legge til at alle prekener/taler i moskeene bør holde på norsk. Dette vil også åpenbart bedre språknivået i en del innvandrergrupper og gjøre situasjonen mer transparent.

Jeg mener også det vil være et stort steg i riktig retning om man stanser bruken av hijab og niqab (ja det finnes det mye av i vår by). Dette er åpenbart plagg som, i tillegg til å signalisere kvinneundertrykkelse, signaliserer at man ønsker å distansere seg fra det sekulære norske samfunn.

En annen sak er hente-ekteskapene, som er en gjenganger i mange innvandrergrupper. Det bidrar åpenbart ikke til integrering eller modernisering av islam at man i stor grad henter ektefeller fra landsbygda i hjemlandet (f.eks. Pakistan eller Tyrkia).

Fra kommunens nettside siteres: «I fjor høst raste flere store steinblokker over den øvre stigen i Kjøsterudjuvet. Kommunen kan ikke forby folk å ferdes i juvet, men fraråder dette på det sterkeste. All ferdsel skjer på eget ansvar.

Kommunen har vært på befaring på rasstedet sammen med to geologer. Geologene observerte flere løse steinblokker nær der hvor raset hadde gått, og kommunen ble anbefalt å fjerne og sikre disse løse blokkene.

Rassikring er kostbart, og det arbeides med å avsette midler til sikringen. Det vil ta tid å få fjernet eller sikret løse steinblokker. Kommunen vil ikke gjøre andre tiltak i Kjøsterudjuvet, som for eksempel å reparere stigen, før etter sikringsarbeidet er ferdig.»

Etter hva jeg erfarer ut fra henvendelse til kommunes naturforvalter er det ikke gjort noe som helst for å få sikret juvet og få opp stigen. En vandring i juvet er en flott aktivitet både for de som bor i Drammensområdet og tilreisende. At intet er gjort for å sikre og åpne juvet er uakseptabelt. Juvet ville være spesielt attraktivt i et år der de fleste ferierer i Norge.

Jeg har henvenvendt meg til ordfører og bedt henne redegjøre for hvorfor denne tabben har oppstått, og hva hun vil gjøre for å umiddelbart igangsette sikring av juvet. Jeg har så langt ikke fått svar. 

Nå foreligger det planer om en ekstrem utbygging på Konnerud. I sentrum av bydelen planlegges det med 2.500 nye boliger – og det kan handle om mer enn 7.000 nye innbyggere. I en bydel med 10.000 innbyggere pr i dag er dette en massiv utbygging. Blokker på 7 etasjer skal det blir. Når slike blokker ble foreslått på Marienlyst ble det omtalt som «Monsterblokker».

Så langt er det kun Fremskrittspartiet som har vært kritisk til utbyggingen. Vi mener det er helt feil retning for Konnerud. En slik utvikling vil endre bydelens karakter for alltid. Konneruds attraktivitet har ligget i trivelig småhus bebyggelse med nærhet til natur. Kun i noen få lavblokker er tillat i sentrum ved butikk.

Konnerud sentrum er en motor mht bydelens idrettstilbud og porten til marka for mange Drammensere. Parkeringsplasser blir bygget ned og om du skal på en skitur eller ha med barna på fotball eller håndballkamp på du betale i dyre dommer for p-plass i p-hus eller ta bussen.

Selv med et forsiktig anslag på at de 2.500 nye boenhetene har 3.000 biler, så sier det seg selv at dette vil være katastrofalt – kø kork og kaos. Allerede i dag er det betydelig trafikk til å fra Konnerud store deler av dagen.

Vår oppfordring til kommunens nye rød-grønne flertall: Stopp denne galskapen!

Når en ny vei, en gang i fremtiden er på plass, vil FrP ta til orde for en moderat utbygging med rekkehus og eneboliger, som kan tiltrekke bærekraftige innbyggere.

Vanligvis kan utestedene i Drammen holde åpent til klokken 03.30. Nå skal kundene hjem langt tidligere, enten de liker det eller ei.

Fredag i forrige uke, samme dag som Drammen kommune kunne slå fast at de har gått fire uker uten et eneste registrert smittetilfelle, stemte flertallet i kommunestyre for en kraftig innskrenking av skjenketidene. Forslaget ble vedtatt mot stemmene fra FrPs åtte representanter, Venstres ene representant og en fra Nei til Bom.

Det ble besluttet at alle byens utesteder må skru igjen ølkranene før klokken er 00.30 i helgene og før midnatt på hverdager. Vedtaket er enestående i Norge. Ingen andre kommuner har fattet tilsvarende vedtak. Andre kommuner velger å åpne opp og øke skjenketidene. Vi i FrP stiller oss uforstående til dette. Vi synes det er rart å begynne med et slikt tiltak nå som det er fjerde uka på rad uten smitte. Hadde vi hatt en betydelig økning i smitte ville det kanskje være fornuftig, men i dagens situasjon hvor resten av samfunnet skal åpens opp – blir dette meningsløst.

Det har vært noen mindre hendelser med kø med for liten avstand og samling av folk på torget, men å innføre kraftig innstramming i skjenketider av den grunn er en gigantisk overreaksjon. Det vil også medføre at langt flere velger hjemmefester og nachspiel, hvor ingen holder kontroll på avstand og smittevernsregler. Det er også et problem at de nye reglene vil føre til grov forskjellsbehandling, og muligens at folk mister jobb og virksomheter går konkurs. Noen puber og restauranter lever godt med å stenge ved midnatt – de har hoveddelen av sin omsetting på dag, ettermiddag og kveld. Mens andre virksomheter er i stor grad basert på omsetning i tidsrommet 23.00-03.00. Representanter for disse har uttalt at vedtaket i kommunestyret kan bli katastrofalt.

Man kan heller ikke se bort fra at en del også kan velge å dra til andre kommuner med lengre åpningstid. Veien til Asker og Oslo er kort.

(Gjesteblogg med Jon Helgheim) En av samfunnets aller største utfordringer er økt belastning på velferdstjenestene grunnet høy innvandring. Lenge har politikere og medier forsøkt å overtale befolkningen om at innvandring er berikende og lønnsomt. I dag vet vi utmerket godt at innvandring ikke er lønnsomt. Tvert om er innvandring svært kostbart, samtidig som det fører med seg høyere kriminalitet og holdninger som truer vårt frihetsverdier.

Ikke-vestlige innvandrere jobber langt mindre enn øvrig befolkning, samtidig som de konsumerer flere velferdsytelser og får mer i sosialutbetalinger enn øvrig befolkning. Dette er ikke innvandrernes feil, dette er et resultat av en feilslått politikk. Dersom ikke noe gjøres med dette, må nordmenn belage seg på å betale enda mer skatt for å finansiere innvandrerbefolkningen. Samtidig må nordmenn belage seg på dårligere offentlige tjenester.

For å løse dette må politikken legges om. Mye av dette må gjøres i kommunen. FrP vil derfor verne om velferdssamfunnet ved å bremse innvandringen og stoppe bosetting av nye flyktninger i Drammen. Vi vil stille langt strengere krav til mottagere av sosialtjenester, for eksempel krav om aktivitetsplikt på flere felter. Dersom man er frisk og rask, skal man ikke gå hjemme å få kommunale tjenester uten å gjøre noe for det.

Det er innvandrerne selv, som har valgt å bosette seg i Norge, som har ansvaret for å tilpasse seg det samfunnet de har flyttet til, ikke omvendt. FrP sier derfor nei til all forskjellsbehandling og særbehandling. Dersom en innvandrere vil integrere seg og lykkes i Norge, bør de legge fra seg skikker, kulturer og klesdrakter som er uforenlig med skole og arbeidsliv i Norge.

FrP mener barn ikke bør utsettes for sosial tvang og religiøst press fra foreldrene. Barn ville aldri valgt å skille seg ut med hijab om det ikke var for foreldrenes forventningspress. Hijab og andre religiøse hodeplagg skaper utenforskap og dårligere integrering, derfor vil FrP forby bruk av dette i grunnskolen.

I Drammen kommunen har FrP allerede fått slutt på forskjellsbehandling der bare innvandrerfamilier kunne få gratis barnehage. Vi har blant annet innført språkkrav for alle ansatte i kommunen og vi har fått flertall for innføring av et «integreringsbarometer» som skal måle hvordan det går med integreringen. Drammen var også blant de første i landet som innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, noe som hadde svært god effekt. Får å få gjennomslag for enda flere gode saker og beskytte velferdssamfunnet, så trenger vi flere stemmer.